|
Tekster :: Diverse |
|
Borgerkrig truer i Mexico |
|
av Johan Genberg Tidligere publisert: Gateavisa nr. 4/06 |
21 feb 2007
|
|
Den meksikanske føderale regjeringas handlemåte i Oaxacas politiske og sosiale konflikt holder på å skape forutsettningene for hva som i verste fall kan utvikles til en væpna borgerkrig. Uten politisk vilje til å løse noen av de problemene som ligger till grunn for situationen, har de valgt vold og undertrykking som middel, hvilket istedet for å bøte på situasjonen, bare forverrer den. |
Den meksikanske regjeringas opprinnelige stillingstagende var at konflikten i Oaxaca er lokal, og bør løses lokalt. Med andre ord ga de sin fortsatte tillit til den guvernøren som nettopp hadde angrepet kvinner og barn med tåregass på byens sentrale torg. Når APPO siden kasta ut guvernøren fra delstaten gjennom å blokkere regjeringskontorene hans, gjorde den føderale regjeringa ingenting. Når guvernørens torpedoer begynte å myrde folk innen folkebevegelsen, fortsatte regjeringa å gjøre ingenting.
De fundamentale problemene i Oaxaca og Mexico som ligger til grunn for dagens konflikt er politisk korrupsjon, enorme sosiale forskjeller, fattigdom og mangelen på en fungerende rettsstat. Når den føderale regeringa til slutt velger å handle i konflikten, velger den å sende inn tusenvis av politi til delstaten, med den ofisielle begrunnelsen at de skal ”gjennopprette ro og orden”, i et forsøk på å kvele og sope problemene under matta, uten å adressere noen av de problemene som på lang sikt har skapt konflikten.
Summeriske og tilfeldige arrestasjoner, tortur, misshandel, langvarig politi-okkupasjon, mord og forsvinninger er den logiske fortsettelsen som følger når et autoritært regime kjenner seg pressa av meningsmotstandere. I dagens Oaxaca, som tilsynelatende befolkes av fler politi enn vanlige mennesker, kjører umerkede biler rundt og skyter med skrapt på folk og kidnapper andre, uten at politiet gjør noe med det. På veien til sentrum kan en politiman ses samle steiner i en rabatt, og legge dem i en PET-flaske. Hva skal politimannen bruke de steinene til? Har politiet sluppet opp for glasskulene som de med slynger skyter på demonstranter?
En voldsommere konflikt
Siden det føderale politiet bestemte seg for å gå inn i Oaxaca, har en del aktivister innen folkebevegelsen valgt å bevæpne seg med molotov-bomber og fyrverkeriraketter. Det bør ses som bemerkelsesverdig at dette ikke har skjedd tidligere, på bakgrunn av de stadige voldelige provokasjonene som disse personene har blitt utsatt for under flere måneder.
Mange av de personene som har bemanna barrikadene og nå velger å bevæpne seg er gatebarn. Med andre ord de individer som verst rammes av de sosiale forskjellene og fattigdommen som forårsakes av korrupte politikere. Er de rart at det er de som er de sinteste, at nettopp deres tolmodighet tar slutt først? Bortglemte personer, viss blotte eksistens beviser politikernes gjerrighet og uvilje til å løse de reelle sosiale problemene som de sjøl har skapt. Hvor mye skyld kan man legge på et gatebarn?
Lokale og føderale politikeres kyniske handlemåter og stadige provokasjoner fyrer naturligvis opp under denne tendensen. De sender et klart budskap til urbefolkning, lærere og gatebarn at deres moderate krav ikke kommer til å høres, at de fortsatt kommer til å ignoreres.
Det mest slående eksemplet på denne kynismen er unskyldningen som gas for at det føderale politiet skulle gå inn i Oaxaca. Dråpen som fikk begeret til å renne over kom den 27. oktober, den mest voldelige natten så langt i konflikten, da fire mennesker ble skutt og drept i en mengde koordinerte angrep fra regeringstro væpna kommandoer. Vicente Fox beordra føderale tropper til å innta byen. Men istedet for å gripe de velkjente identifiserede voldsmennene med nær tilknyttning til guvernøren, fortsatte de i sin tur å øve vold mot folkebevegelsen. Vold som fungerer som en unskyldning for mer vold. ”Det er åpenbart at det føderale politiet ikke er interessert i å gjenopprette freden, de er her for å kriminalisere den sosiale folkebevegelsen i Oaxaca”, sier Yesica Sánchez Maya fra den lokalae menneskerettsgruppen LIMEDDH.
Viss ikke regjeringas provokasjoner opphører, kan dette få fatale konsekvenser, i verste fall en borgerkrig. Natt til 26. november skøt ukjente personer på en militærforlegning i utkanten av Oaxaca, vilket kan, men ikke behøver, være begynnelsen på en sånn utvikling. Lokale gerilliagrupper eksisterer, og jo mer kynisk vold regjeringen øser på med i Oaxaca, jo mer folk de henretter, jo flere de kidnapper - desto større risiko er det at disse går til handling, vilket i sin tur naturlig nok kan komme til å brukes av regjeringa til å isenesette ytteligere massakrer. Det finnes en reell risk for at det statsfinansierte ekstreme volden vi har sett hittil i Oaxaca, kun er en forsmak på hva som kan tenkes komme.
Dette er en forkortet versjon av artikkelen Federal Cynism i ett alltmer Våldsamt Oaxaca av Johan Genberg. Hele artikkelen, samt flere andre tekster om Oaxaca, kan leses på Genbergs blog: http://trickleup.wordpress.com |