Tekster ::
Det Intergalaktiske Zapatistmøtet i Oventic
av Frode Nystuen Tidligere publisert: Gateavisa nr 1 - 07	01 jun 2007
30. januar 2006 startet zapatistenes første intergalatiske møte. Dette møtet ble arrangert som et ledd i zapatistenes ”Andre kampanje”. Den Andre kampanjen ble startet som et motstykke til de etablerte partienes valgkampanje i 2006. Manifestet bak den Andre kampanjen er en erklæring som kalles ”den sjette deklarasjon fra Lacondonajunglelen”. Denne kampanjen er et forsøk fra zapatistenes side på å etablere kontakt med alle venstreorganisasjoner i Mexico som ikke er en del av det etablerte politiske systemet. Slagordet er ”Abajo y izquierda”, eller på norsk: ”nedenfra og til venstre”. Zapatistene har, med Subcommandante Marcos på motorsykkel i spissen, turnert Mexico med en stor karavane av lastebiler, busser og motorsykler. De har besøkt små og store venstreorganisasjoner, alt fra stalinistpartier til punkkollektiver, for å samle dem under den ”Andre kampanjen”. Poenget er å skape en bred og samlet front mot nyliberalismen i Mexico. Og det Intergalatiske møtet er første ledd i å spre denne kampanjen til resten av verden.

Den Autonome caracolen Oventic Møtet ble arrangert i Oventic som ligger inne i Chiapas fjell 2200 meter over havet, og er et av de viktigste zapatistsentraene. Oventic har blant annet en stor autonom helseklinikk med to moderne ambulanser donert av italienske aktivister, flere autonome skoler, flere kollektiver som produserer klær, støvler, tepper, kunst, mat osv. Da vi kom til Oventic ble vi møtt av maskekledde zapatister tilhørende EZLN (Zapatistenes hær) som henviste oss og de andre tilreisende til registreringskontoret og deretter til velkomstkomiteen. Sammen med ca. 1000 andre tilreisende fra hele verden og over 2000 maskekledde zapatister deltok vi på møter om zapatistkampens utvikling i fire dager. Zapatistene gikk gjennom utviklingen og framskrittene som har skjedd siden 2003, da de la om organisasjonsmodellen i de autonome sonene, og manglene som fortsatt eksisterer. I 2003 gikk zapatistene over til en ny organisering av sine områder for å få et klart skille mellom zapatisthaeren EZLN og zapatistenes sivile administrasjon. Nå er alle de autonome kommunene organisert i såkalte caracoler (sneglehus) hvor sivile administrasjoner sitter, kalt ”den gode regjering” (Juntas de buen gobierno) (i motsetning til den dårlige i Mexico City). Den gode regjering administrerer sin kommunes autonome infrastruktur, velferdstilbud (skole og helse), gir solidaritetsarbeidere tillatelse til å reise inn i kommunen og arbeide der, og forvalter zapatistenes autonome lovsystem. De gode regjeringene er valgt av zapatistbefolkningen for tre år av gangen, men kan byttes ut før hvis zapatistbefolkningen ønsker det. De autonome kommunene eksisterer på tvers av og utenom den mexikanske statens administrasjonsområder. De forskjellige møtene dreide seg om zapatistenes helse og skolesystem, kvinnekamp, kultur, urfolksproblematikk, media og kampen for jord. På møtene holdt representanter fra de forskjellige caracolene innlegg og generelle utgreiinger om situasjonen angående disse forskjellige temaene i sin caracol. Etter at zapatistene var ferdige fikk de internasjonale og mexikanske representantene holde innlegg hvor de kunne fortelle om sin organisasjon og hvordan de jobber i forhold til temaet på møtet. Subcommandante Marcos taler det nye året inn På nyttårsaften var det en stor seremoni hvor Subcomandante Marcos plutselig dukket opp og holdt en tale på tsotsil (det mest talte mayaspråket i Chiapas). Grunnen til at han holdt den på tsotsil var trolig for å markere ovenfor både de tilreisende aktivistene og for zapatistene at han først og fremst er der for zapatistene. Talen ble gjenfortalt på spansk etterpå av en av kommandantene, og talen erklærte at den Andre kampanjen skulle fortsette i 2007 og at den skulle spres til resten av verden under navnet ”den Sjette Internasjonalen”, hvor poenget er å forene alle antikapitalistiske krefter utenfor de etablerte politiske rammer i en ny Internasjonal som skal bekjempe nyliberalismen og det kapitalistiske systemet gjennom de intergalaktiske møtene, globale politiske kampanjer og koordinerte aksjoner og demonstrasjoner. Anarkistene organiserer seg! Første nyttårsdag, dagen etter at den Sjette Internasjonalen ble erklært, samlet over hundre anarkister fra Mexico, USA, Spania, Frankrike, Baskerland, Italia, Tyskland, Australia, Bulgaria og Norge seg for å danne den Anarkistiske Sjette Internasjonalen. Den anarkistiske sjette internasjonalen skal være en gruppe innenfor den Sjette Internasjonalen som skal jobbe for en mest mulig frihetlig utvikling innenfor denne nye internasjonale bevegelsen, opprette bedre kontakt mellom de forskjellige anarkistgruppene verden over samt koordinere globale anarkistiske aksjoner. Det ble vedtatt å ha en felles aksjonsdag mot politibrutalitet den 15. mars, opprette et støttefond for fengslede anarkister i Oaxaca (som det begynner à bli svært mange av) og opprette en felles nettside hvor man kan diskutere, kommunisere og hvor nye anarkistiske grupper kan slutte seg til bevegelsen. Noen dager før neste Intergalaktiske møte i juli skal anarkistenes Internasjonal møtes et sted i Chiapas og samordne sin politikk ovenfor den Sjette Internasjonalen samt diskutere hvor den anarkistiske kampen går videre. Den siste dagen på det Intergalatiske møtet var satt av til at alle tilreisende aktivister kunne gå på scenen og komme med forslag til hvordan man kan organisere neste Intergalatiske møte bedre og hva slags aksjoner og enkelthandlinger man kan gjøre fram til neste møte. De som stilte opp var alt fra mexikanske 2012- teoretikere som foreslo at man burde gå bort i fra den gregorianske kalenderen og slutte à forholde seg til tidsbegrepet, til amerikanske økologister som mente at bekjempelsen av genmanipulert mat er veien å gå. Utallige forslag ble proklamert fra scenen i over fire timer, blant annet erklæringen fra anarkistenes Sjette Internasjonale hvor anarkistenes syn på kapitalen, patriarkatet og den internasjonale kampen ble forklart i korte og generelle trekk pluss hvor forslaget om å ha en internasjonal dag mot politibrutalitet 15. mars ble nevnt. Hvor går den Sjette Internasjonalen? Dette møtet kan ha satt i gang noe varig. Zapatistene er ekstremt velorganiserte og ønsker å fortsette den Andre kampanjen i Mexico og arrangere Intergalaktiske møter. Hvorvidt Den Sjette Internasjonalen kan bli en realitet og bli like sterk i verden som den Andre kampanjen er i Mexico kommer an på om den internasjonale bevegelsen mot nyliberalismen biter på kroken zapatistene har kastet ut. De Intergalaktiske møtene vil fortsette i ubestemt framtid. Mon tro om en internasjonal antikapitalistisk bevegelse som kommer ut fra Chiapas dype skoger og høye fjell, med opprørske og marginaliserte mayabønder som initiativtakere, kan ha kraften og appellen de tidligere internasjonale bevegelsene som ble startet av europeiske akademikere har manglet.

Nettsted mot stat, kapital og lønnsarbeid