Tekster :: Diverse
Opprør i Oaxaca
av Gunnar Mathisen Tidligere publisert: Gateavisa nr. 4/06	21 feb 2007
I Mexicos sørøstlige hjørne finner vi delstaten Oaxaca. Sammen med nabostatene Guerrero og Chiapas, er den Mexicos fattigste, og kanskje ikke tilfeldig er den samtidig den delstaten som har flest inbyggere av indiansk avstamming, rundt 2/3 av befolkninga. Hvilken delstat som har rekord i korrupsjon er vanskeligere å beregne, men også her ligger Oaxaca godt an. Statens nåvværende guvernør, Ulises Ruíz Ortíz, er forhatt av store deler av befolkninga, og ble etter de flestes mening kun valgt på grunn av omfattende valgfusk. Ulises er fra partiet PRI, som styrte Mexico med hard hand i over 70 år, inntil Vincente Fox fra det konservative PAN tok over presidentposten i 2000.
I mai 2006 gikk lærerne i Oaxaca ut i streik, med krav om lønnsforhøyelser og mer resurser til skolene. Dette har blitt noe av en årlig foreteelse i Oaxaca, men denne gangen varte streiken lengre enn vanlig, og fikk stor støtte fra befolkninga. Titusenvis av lærerne og sympatisører satte opp en teltleir på det sentrale torget i delstatshovedstaden, som også heter Oaxaca. To såkalte megamarsjer med rundt hundre tusen deltakere ble holdt i begynnelsen av juni. Den 14 juni slo delstatspolitiet til mot lærer-leiren: sovende lærere og familiene deres ble brutalt angrepet med tåregass og kuler. Flere av de streikende ble drept, men lærerne ga ikke opp, og med lokalbefolkningas hjelp slo de til slutt tilbake politiet og tok tilbake kontrollen over bysentrumet. I dagene som fulgte ble offentlige bygninger over hele delstaten tatt over, og de lokale myndighetene ble nødt til å gå i dekning. Tre dager etter angrepet mot lærer-leiren, samlet 170 representanter fra 85 organisasjoner seg for å danne APPO (Asamblea Popular de Pueblos de Oaxaca - Oaxacas folkelige råd). APPO erklærte delstatsmyndighetene for illegitime og erklærte at de sjøl ville ta over makta i Oaxaca. APPO uttalte videre at de ville være åpen for alle borgere av Oaxaca, og at deres eneste absolutte krav var Ulises Ruíz måtte gå av. Mye av kampen i Oaxaca har handla om kontrollen over media. Det første politiet slo til mot på den 14. juni var lærernes radiostasjon Radio Plantón. Studenter som støtta lærerstreiken svarte med å ta over kontrollen med radiostasjonen på det lokale universitet. Senere kulminerte en stor kvinnemarsj med at kvinnene overtok de statlige TV- og radiostasjonene Kanal 9 og FM 96.9 som sender over hele delstaten. Stasjonene forble i opprørernes hender i tre uker, inntil senderen ble ødelagt i et angrep av paramilitære lojale til guvernør Ulises. APPO måtte da gi opp TV-sendingene, men svarte med å istedet okkupere ni private radiostasjoner. I over fire måneder holdt folket i Oaxaca stand mot delstatspolitiet og væpna grupper organisert av PRI, mens den maktesløse guvernøren og delstatsregeringa måtte møtes på et hemmelig sted. I slutten av oktober fikk imidlertid den meksikanske regeringa nok, og satte inn det føderale politiet. APPO ble tvunget til å gi fra seg kontrollen, og Oaxaca er idag igjen kontollert av den korrupte administrasjonen til Ulises Ruíz, det sentrale torget i byen er patruljert av tungt utrusta politi og alle de okkuperte radiostasjonene er levert tilbake til sine eiere. APPO lover imidlertid å fortsette kampen for et mer rettferdig og demokratisk Mexico, og forsøker også å spre bevegelsen til resten av landet. Til dette får de hjelp fra Zapatistene, som i hele år har reist rundt i Mexico i et forsøk på å samle hele den utenomparlamentariske venstresida i landet til en felles front. Nå i slutten av desember arrangerer Zapatistene det første av to internasjonale treff som skal forberede en større interkontinental sammenkomst. Gateavisa rapporterer fra dette møtet i neste nummer. Opprøret dag for dag 22. mai: Lærere i Oaxaca går ut i streik og forlanger flere skoler og mer resurser for elever, særlig i fattige strøk på landsbygda og i indianersamfunn. Ifølge menneskerettsorganisasjoner lever nesten 80% av oaxacanerne i ekstrem fattigdom. Lærerne slår leir på det sentrale torget i delstatshovedstaden, okkuperer offentlige bygninger og organiserer massive demonstrasjoner. 14 juni: 3000 delstatspoliti angriper leiren til lærerne og dreper minst åtte personer, skader flere hundre, mens andre «forsvinner». I løpet av noen timer driver lærerne og andre oaxacanere politiet tilbake og gjenerobrer kontrollen med bysentrumet. 16 juni: 400,000 folk masjerer til støtte for lærerne. Lærerne okkuperer sju rådhus, studenter ved Benito Juarez Autonome Universitet tar over universitetets radiostasjon i sympati med de streikende lærerne. Lærere og andre danner Oaxacas folkelige råd (APPO), et konsensus-basert netverk av over to hundre grupper, for å koordinere motstanden og å ta seg av behovene til lokalsamfunnene. De oppfordrer Ulises til å gå av. 1. august: Kvinner tar over TV-stasjonen Kanal 9. De kringkaster bilder av de blodige hendelsene på 14 juni, som de regjeringskontrolerte mediene har nektet å vise. 10. august: Paramilitære grupper – bestående av sivilkledd politi og politikere fra PRI – åpner ild mot en demonstrasjon og dreper læreren Jose Jiminez. 22. august: Paramilitære angriper TV-stasjonen. Som svar setter beboere opp barrikader rundt om i Oaxaca og tar over private radiostasjoner. 18. oktober: Lærer og APPO-aktivist Pánfilo Hernández blir drept av paramilitære. Mange andre har også blitt drept eller ”forsvunnet”. 27. oktober: Paramilitære bevepna med pistoler og rifler angriper barrikadene, og beboerne driver dem tilbake med kjepper og steiner. De paramilitære skyter flere folk, og dreper tre, inkludert indymedia-jornalisten Brad Will. Hans drapsmenn, som er oppfanget av kamera, er en politisjef og to funksjonærer fra PRI. 28 oktober: Mexicos president Vicente Fox utnytter drapet på Brad ved å sende 4000 føderale politi til Oaxaca for å ”gjenopprette ro og orden”. Politi ikledd skuddsikre vester omringer og invaderer byen, og skyter tåregassgranater direkte inn i ubevepnede folkemengder. Utallige oaxacanere blir banka opp, skutt eller ”forsvunnet”. 1. november: Zapatistene sperrer all trafikk gjennom Chiapas i solidaritet med kampen i Oaxaca. De oppfordrer til en internasjonal aksjonsdag den 20. november. 2 november: Tusenvis av politi i helikoptere og pansra kjøretøy forsøker å storme universitetet for å stenge den siste radiostasjonen som er kontrolert av folket i Oaxaca. I et sju timer langt slag der store mengder tåregass blir sluppet over universitetsområdet, klarer lokale beboere, bare bevæpna med steiner og molotov-coctails, å slå tilbake politiangrepet. 5 november: Paramilitære fortsetter å skyte mot radiostasjonen og treffer en mann i brystet. Titusenvis av oaxacanere demonstrerer mot politiets okkupasjon av byen. 13 november: I den lille landsbyen Monte Azul i Chiapas skal mellom ni og elleve mennesker ha blitt drept av paramilitære. 20 november: Nok en demonstrasjon i Oaxaca blir angrepet av politiet. Demonstrantene forsvarer seg med hjemmelagede raketter, molotov-cocktails og steiner. Det snakkes om 15 arresterte og flere skadede. Om natten til den 21, blir leiren til APPO ved hovedkatedralen Santo Domingo brent ned av 40 væpna personer. 25. november: Den sjuende megamarsjen mot guvernør Ulises Ruiz finner sted. Igjen blir det en voldelig konfrontasjon med politiet. Det snakkes om 140 skadede og 3 drepte. Ingen sikre tall på hvor mange forsvunnede/arresterte. I kaoset settes det fyr på flere regeringskontor, busser och biler. På kvelden stormer politiet den gjenoppbygde APPO-leiren ved Santo Domingo-katedralen. Leiren blir igjen brent ned. 29. november: APPO gir til slutt opp radiostasjonen på universitetsområdet, men lover å fortsette kampen. Kilder / Les mer: Crimethinc: www.crimethinc.net/downloads/oaxaca.html Narco News: www.narconews.com/otroperiodismo/oaxaca George Salzman: site.www.umb.edu/faculty/salzman_g/latest.htm Johan Genberg: trickleup.wordpress.com Lisa Roth: mexicorevolusjon.blog.com Foto: Rochelle Gause http://www.flickr.com/photos/mexicosolidarity

Nettsted mot stat, kapital og lønnsarbeid