|
Debatt :: |
|
Bling Laden om "Utopi, revolusjon, sosialisme" |
|
av Kim T. Tidligere publisert: http://gudbedre.blogspot.com |
02 jun 2006
Modified: 03:59:00 pm |
|
Elvis Bling Laden har skrevet om Jonas Bals og Harald Beyer-Arnesens bok "Utopi, revolusjon, sosialisme" pÄ bloggen sin. Det lÄter sÄ her: |
Utopi, sosialisme og revolusjon
"Med den saakaldte statssocialisme, der setter staten i den private arbeidskjĂžpers sted, har arbeiderpartiet intet aat bestille."
(Det norske arbeiderpartis program 1891)
Harald Beyer Arnesen dÞde i fjor vÄr. Jeg husker han godt. FÞrst da jeg var en ganske ung mann, og sto Ä solgte Rebell pÄ Egertorget. Jeg gjorde det ganske mye, i ganske mange Är, og etterhvert blei det et slags miljÞ pÄ Egertorget pÄ LÞrdagene. Det var vi fra Rebell som var den stÞrste gjengen, sÄ var det de kristne, det vil si Oslo Kristne Senter som forsynte oss med guds ord og jesuskaffe, det var Blitz med SmÞrzyra og etterhvert AFA-bladet, og en skjelden gang var det ogsÄ LÞnnsslaven; Anarkistene.
Jeg synes det var tÞfft, fordi anarkistene var nesten som oss hadde jeg lÊrt, men det var noe litt mystisk annerledes som jeg altsÄ ikke fikk helt tak pÄ. Det var noe med synet pÄ sosialismen, og kanskje ogsÄ noe med synet pÄ organisering. Anarkistene var i fÞlge RÞd Ungdoms studiesirkel den gangen noe sympatisk men naivt som het Utopiske Sosialister.
Etterhvert har jeg blitt litt eldre, og fÄtt litt mer innblikk i det hele. Jeg synes ikke at Elvis 14 Är var sÄ helt ute av det egentlig.
Utopisk Sosialisme fĂžrst.
Hva Utopisk Sosialisme er for noe? Det er enkelt og greit forslag pÄ hvordan verden kan organiseres pÄ en bedre mÄte.
GjÞr ikke egentlig det alle kommunister til utopiske sosialister? Jo, egentlig, Men kommunistene bruker ikke tida si pÄ Ä planlegge hvordan verden kan organiseres riktig, men kaster sine intelektuelle krefter inn pÄ hvordan man kan styrte kapitalismen og lage revolusjon.
Men trengs det ikke da en idÚ om hvordan verden kan organiseres ordetlig? Jo, det gjÞr det. Jaggu meg. Er du enig i det? I sÄ tilfelle; velkommen i de utopiske sosialistenes rekker.
Problemet oppstÄr hvis man bare planlegger Ässen verden skulle vÊrt. Det er selvfÞlgelig noe tull. Det er jeg mot, men jeg veit heller ikke om noen som driver med det, og jeg mistenker at faren for den slags ikke er overhengende om dagen.
Men jeg blir fortsatt litt lattermild nÄr det kommer 15 Är gamle frikere som erklÊrer at
- "Jeg er konsensus-anarkist, jeg"
- "Ă
ja, sÄ spennende, da. Det har du sikkert mange og gjennomtenkte perspektiver pÄ."
Tilbake til Egertorget 1991. Det var en veldig skjeggete mann i arbeiderskjorte. (rÞdrutete skjorter. Det er et hemmelig signal sosialister imellom som signaliserer at vedkommende som har den pÄ mener det er viktig Ä jobbe i fagforening) Mannen het Harald Beyer Arnesen, og har var den eneste ordentlige anarkisten jeg visste om. Det er ikke sÄ mange av dem enda, og de har ikke noe sÊrlig til organisasjonssekretÊrer.
Jeg trur ogsÄ at jeg kjente Jonas Bals fra den tida, men han var neppe noe sÊrlig til anarko-syndikalist. Jeg kjente han som en rÞlpa rykkin-pÞnker med hanekam og skinnjakke med korrekturlakk pÄ. I dag er det han som har arbeiderskjorter, og han har gitt ut bok sammen med den avdÞde Beyer Arnesen.
Det er ikke sÄ ofte det kommer ambesiÞs anarkistteori i Norge, og det er boka litt prega av. En kan godt si at den lever litt i skyggen av den norske dominerende marxist-lenisistismen pÄ ytre venstreflÞy. Ethvert argument prÞves opp i mot marxismen (stats-sosialismen, kalles den i boka), og delvis polimiseres det direkte mot. Det er ikke sikkert det er sÄ dumt, fordi marxismen har et stÞrre og mer innarbeida begrepsapparat til Ä diskutere politikk og ideologi, men sprÄket blir for meg litt for kunstig. Det er undÞdvendig komplisert sprÄk, masse fremmedord, og noen veldig gammaldagse vendiger som bare gir assosiasjoner til - nettopp litt gammal og dÄrlig oversatt kommunistisk teori. (NKP oversatte masse marx, Lenin, Stalin og Engels, men partiet hadde aldri overflod av dyktige intelektuelle, sÄ mange av oversettelsene er litt sÄ som sÄ)
Det at Bals har bodd noen Är i danmark forsterker inntrykket av gammaldags sprÄk. Jeg er usikker pÄ i hvilken grad nordmenn noensinne har brukt begrep som "sÄledes" eller "derav" eller "Ä tale om"?
Det stÄr ikke oppfÞrt hvem av dem som har skrivi hvilket kapittel, men jeg klarer ikke Ä bestemme meg for om det er den unge eks-pÞnkeren eller den skjeggete arbeideristen som har skrivi denne setningen:
"Uansett hva man ellers Ätte mene om anarko-syndikalismens muligheter som en strategi for Ä overvinne de rÄdende kapitalistiske samfunnsforhold, sÄ er anarko-syndikalismens organisatoriske dobbeltstruktur verdt Ä se nÊrmere pÄ, da den fremstÄr som sÊrdeles velegnet til Ä mÞte de materielle utfordringer overtakelsen av de samfunnsmessige livsbetingelsene vil innebÊre, og til Ä innlede den nÞdvendige restruktureringsfase"
Puh! Jeg tar meg i Ä tenke at sÄnnt overakademisk sprÄk er et slags tegn pÄ et teoretisk mindreverdighetskompleks? Litt sÄnn "Ta oss pÄ alvor! Vi er ogsÄ teoretikere!"
Omslaget er fantastisk! Det er den sÞteste circle-A'en noensinne. Formatet er ogsÄ ganske greit. Det er en liten bok, grei Ä putte i lomma, paperback, men ikke sÄnn at den gÄr istykker bare fordi du leser den i badekaret. (Jeg har forsÞkt. Det gÄr bra.) Jeg trur det hadde vÊrt lurt om det sto "Anarko-syndikalisme" et sted pÄ baksida, men det er fint nÄ ogsÄ.
Bokas sterkeste del er det som stÄr om fagforeninger og om hvordan de korrumperer og blir en del av systemet i steden for Ä vÊre en revolusjonÊr kraft. Det er mulig jeg har sovi i timen, men for meg var detta en a-ha opplevelse. Forfatterne skriver spennende om LOs historie og om opprettelsen av den fÞrste hovedavtalen og hvordan det fÞrte til at foreningene ogsÄ blei redskaper for Ä forhindre streiker og opprÞr. Er det mulig Ä lage revolusjonÊre fagforeninger? Er det mulig Ä lage fagforeninger som ikke kan brukes for Ä kue oss? Og hvis det ikke er mulig, er det ett tenkelig alternativ Ä ikke ha fagforeninger i det hele tatt? NÄ stÄr bÄde Jonas Bals og Harald Beyer Arnesen i medlemsarkivene til LO, sÄ noe sÄnn utprega sekterisme er det ikke.
Det er ogsÄ eksempler fra CNT i Spania (som er anarko-syndikalistenes virkeliggjorte sosialisme, om vi kan si det sÄnn) og fra SAC i Sverige.
Dette er veldig kult.
Bokas svakeste del er det som stÄr om organisering. Kritikken av Lenins partimodell og Sovjetunionen er grei nok. Ofte tendenserer anarkistisk kritikk av Lenin til Ä bli moralistisk (Lenin var et monster! Han hadde onde motiver! Han var en agent for borgerskapet!), men denne boka styrer fint unna det vÊrste bedreviterske vÄset. Litt hva-sa-jeg retorikk er det, men det fÄr vi regne med.
Bra med fokus pÄ praksis. Bare trist at det er sÄ lite praksis Ä bygge pÄ. Derfor blir kapittelet om hvordan anarkister skal organisere seg litt.. Vel.. Skrivebords-aktig. Foreksempel:
"Hva angÄr spÞrsmÄlet om hvem som har uttalerett i forhold til hva, finnes det ikke annet Ä ty til enn alminnelig sunn fornuft. En tvilsom standard, kanskje, men virksom i langt flere situasjoner enn man ofte er klar over, og en lÞsning det tys til svÊrt ofte ogsÄ i de mest tungrodde, byrÄkratiske organisasjoner."
Jeg leste en annen bok som jeg blei anbefalt av en anarkistisk venn som "dritbra!" Jeg har sett den mye rundt i anarkistiske og autonome bok-kafeÚr i flere land. Den heter "Days of war, nights of love", og jeg synes den stÄr som et godt ekesmpel pÄ hvordan anarkisme man ikke bÞr vÊre. Den er skikkelig tÄpelig, romantisk og overflatisk. Den avslÞrer ogsÄ en av den tradisjonelle anarkismen (kanskje den ikke syndikalistiske anarkismen?) sin store svakhet nÄr den hyller opplÞsninga av situasjonist-internasjonalen. Det var kjempebra at de opplÞste seg sjÞlv akkuratt i det de var i ferd med Ä fÄ til noe, fordi sÄ rakk ikke situasjonistene Ä korrumpere!
Den avslÞrer en innebygd ideologi som sier at det er farlig Ä vinne. Det er bedre Ä sloss riktig og tape, enn Ä risikere Ä sloss feil og vinne. Hvis du vinner kan du riskikere Ä bli mÞkkete pÄ henda, derfor er det eneste fornuftige Ä ikke vinne! Med en sÄnn ideologi kommer en jo neppe til Ä forandre verden, for Ä si det sÄnn.
NÄ ser det ut til at jeg har lÄnt bort boka. Jeg finner den ihvertfall ikke i bokhylla nÄ (som jeg kan avslÞre at er mer prega av kaos enn av anarki.) Derfor har jeg ikke noe sitat. Men det er en passasje i "Utopi, revolusjon, sosialisme" som jeg synes ligner litt. Den refererer til arbeideropprÞret i frankrike nylig, hvor overklassen hadde foreslÄtt ingen rettigheter for arbeidere under 26 Är. Boka sier:
"Bevegelsen har sÄ langt vokst fra dag til dag, og vil nÄr denne boken gÄr i trykken med all sannsynlighet ha gjennnomfÞrt sin andre generalstreik. En slik maktdemonstrasjon, som for Þyeblikket kun er mulig med "tillatelse" ogsÄ fra fagforeninsbyrÄkratiets side, gjÞr bevegelsen sÊrdeles sÄrbar: For sÄ snart disse trekker seg, stÄr bevegelsen i fare for Ä kollapse, sÄfremt man ikke har kunnet bidra til en dynamikk som fravrister dem kontrollen over begivenhetens gang. En slik sÄrbarhet forsterkes ytterligere av at man sÄ langt har hatt en rekke medier pÄ sin side, og har latt spillet bli spilt pÄ deres premisser."
Bals sier mellom linjene at det er en svakhet Ä ha stÞtte fra fagforeningsledelsen og media. Men det er jo omvendt! Det er en styrke! At vi ikke kan stole pÄ dem, er en annen sak.
Det er ogsÄ en del om den konkrete samfunnsmodellen forfatterne gÄr inn for. Her er det en del Ä hente, sjÞlv om jeg kunne Þnske meg noe som var mer egna til Ä oppildne og vekke drÞmmer i en bok som annonserer seg som "utopisk", men det er ogsÄ mulig jeg er blitt bortskjemt. Boka tar fÞrst og fremst for seg hvordan de ser for seg at fordelinga kan foregÄ i en global pengelÞs Þkonomi. Det er Älreit og bra. Hvis du ikke har "skjÞnnt" kommunismen fÞr, sÄ trur jeg denne delen av boka kan fÄ deg til ta greia.
Og jeg har lyst til Ä sitere litt fra det ogsÄ, nÄr de ser pÄ desentralisert produksjon:
"I den sammenheng fremstÄr ogsÄ nanoteknologiens muligheter som uhyre interessante, i oog med at den har Äpnet for muligheten til Ä manipulere organisek prosesser og slik utvikle nye materialer som kombinerer ulike egenskaper - en dag kanhende dithen at man vil kunne dyrke frem mÞbler, om sÄ skulle vÊre Þnskelig."
Det hĂžres jo Ăžnskelig ut for meg, ihvertfall. Fysioterapauten min mener ihvertfall at jeg trenger noen nye.
(Elvis Bling Laden) |
See also:
http://gudbedre.blogspot.com |