Debatt ::
Norsk maoisme del II: Arnljot Ask, Balkankrigen & alternativ kildebruk
av Harald Beyer-Arnesen	30 nov 2005
Harald Beyer-Arnesen skrev før sin død en rekke motsvar til norske maoister, basert på mer eller mindre klassiske utspill disse kom med i avisen Klassekampen. Ingen av disse ble noensinne trykket, og selv om de idag har mistet noe av sin aktualitet med hensyn til emnene de tar opp, ønsker vi her å gjøre dem tilgjengelige for andre. Grunnlaget for argumentasjonen har nemlig forblitt det samme siden AKP på 1970-tallet ga sin støtte til Albania, Røde Khmer eller andre ”frigjøringens fyrtårn.” I denne del II tar Harald for seg et innlegg i Klassekampen den 17. juni 1999, skrevet av AKPs internasjonale sekretær Arnljot Ask. Den tar for seg den ikke sjeldne, men sjeldent skjønne, alliansen av høyre-ekstreme konspirasjonsteorier og maoistiske fantasier. JB.
Den som har fulgt med på hva som har blitt formidlet av alternativ desinformasjon over internett i løpet av den siste Balkankrigen, vil måtte ha merket seg framveksten av en “rød-brun” allianse. Hva angår elektronisk formidling har særskilt USA vært et sentralt utgangspunkt for spredning av denne “rød-brune” lapskausen, sjøl om nok det meste kan spores tilbake til regimet i Beograd og ultranasjonalistiske serbiske grupperinger. 17 juni 1999 – under overskriften “Har vi fred nå?” skrev AKPs internasjonale sekretær Arnljot Ask i Klassekampen: “Den portugisiske engelskspråklige The News avslører i slutten av mai at den årlige High Society frimurerlosjen, Bilderberg-forumet, på årets samling i Sintra i Portugal også skulle drøfte den videre strippinga av Serbia ved å innlemme Vojvodina med sine 350 000 etniske ungarere i Ungarn.” Min første tanke når jeg leste dette var: Hvilken av det ytre høyres konspirasjonsteoretikere stammer “avsløringen” fra? Det kunne vel ikke være John Whitley, for tida en yndet kilde for alt fra den tradisjonelle venstresidas statskapitalister til Tanjug og nynazister? Og, riktig nok, etter litt søkning finner jeg artikkelen Ask refererer til i The News’ utgave for 29. mai, hvor det står skrevet: “The News offentliggjør i dag for første gang noe sted i verden pålitelige angivelser av punktene på dagsorden for årets møte ... John K. Whitley, en internasjonalt anerkjent etterforsker av Bilderbergbevegelsen, har sendt oss det som med sannsynlighet må antas å være (what is reliably believed to be) Sintra-møtets dagsorden. (http://www.the-news.net/archives/bilburg29-5.htm). The News henviser også leserne til nettsida til Whitley og hans New World Order Intelligence Update (htttp://www.inforamp.net/~jwhitley/bild98.htm). Ask kan enten ikke ha funnet det interessant å få vite hva som måtte skjule seg bak denne adressen, og istedet fulgt tabloid-pressens leveregel om å aldri sjekke en god historie — eller så har han ment at Whitleys andre avsløringer ville være for kraftig kost for Klassekampens lesere. En av Whitleys mer edruelige avsløringer er Bilderbergmiljøet konspirasjon for å innlemme Canada i USA i år 2005. Mer oppmuntrende, sett fra Arnljot Asks stalinistiske bakgrunn, burde andre av Whitleys “avsløringer” være — som f.eks. at Bilderbergmiljøet konspirerer for å opprette en “enhetlig, global og totalitær sosialistisk regjering,” eller at Whitely er i besittelse av et dokument fra det amerikanske utenriksdepartementet (State Department) kalt “Frihet fra krig” som “details the carefully-contrived plan to disarm U.S. citizens as part of a U.N. program of global disarmament. ....the plan to transfer control of the U.S. and other national armed forces irrevocably to the United Nations ..., [where] the agreement that a Russian will always command the resulting New World Army is proven, and the current steps being taken to rapidly implement this program are revealed;” og videre, mer i Pol Pot-stil, en “massive world-wide de-population and de-industrialization under tightly-controlled coming federal World Government — the ‘New World Order’ (or “Our Global Neighbourhood,” as it is now being re-named).” Og så endelig "the final planned Russian and Chinese imposition of a Marxist New World Order on America.” Slik konspirerer bak våre rygger ifølge John Whitley ikke bare størrelser som Clinton og Kissinger, men også bl.a. den nederlandske og den spanske dronning, samt et uforholdsmessig stort antall jøder — om vi da skal tro på lista over Bilderbergforsamlingenes deltakere som distribueres av bladet Spotlight. Det Washington D.C.-baserte bladet Spotlight utgis av Liberty Lobby, en organisasjon som av Anti-Defamation League er blitt omtalt som “den rikeste og mest aktive antisemittiske propagandaorganisasjonen i landet [USA].” Liberty Lobby er forøvrig et av de mange prosjekter igangsatt av Willis Carto, som ifølge den britiske anti-fascististiske organisasjonen Searchlight er den “ledene utgiver av anti-semittisk, rasistisk og pro-nazi-materiale i USA.” The News omtaler Spotlights utsendte i Portugal, Jim Tucker, – som de ikke legger skjul på å ha hatt et visst samarbeide med – som “Bilderbergspesialist.” På Whitleys hjemmside finner man også en svært så hederlig omtale av Spotlight. Om Whitley sjøl tilhører nynazistenes rekker, eller bare er en høyreskrudd masseprodusent av konspirasjonsteorier, skal jeg ikke her ha noen formening om. Noen troverdig kilde er han uansett ikke. En annen som uten forbehold oppgir Whitley som kilde er Michel Chossudovsky, professor i økonomi ved universitetet i Ottawa og “venstristisk” apologet for Milosovic-regimet. Chossudovsky har vært benyttet som sannhetsvitne om UCK i NRK radio, og hans artikkel “Dismantling Yugoslavia; Colonizing Bosnia” (Covert Action No. 56, våren 1996 og http://www.lbbs.org/yugoslavia.htm) har blitt benyttet som referanse i bl.a. Klassekampen. Nå er jeg som anarkist og internasjonalist ikke noen tilhenger av UCK eller noen annen såkalt nasjonal frigjøringsbevegelse, men det vil ikke si at jeg uten videre kjøper alt som skrives om organisasjonen, og særskilt ikke når kritikken (ikke så rent sjelden) antar en mer eller mindre klart uttrykt rasistisk slagside. I “Kosovo ‘Freedom Fighters’ Financed by Organised Crime,” en artikkel som flittig er blitt distribuert over nettet (finnes bl.a. på http://www.globalpolicy.org/security/issues/kosovo23.htm), betegner Michel Chossudovsky bramfritt Whitley som “etteretningsanalytiker.” Det låter jo fint. John Whitley er da også Chossudovskys hovedkilde til påstanden om at det tyske Bundes Nactrichten Dienst og CIA alt i en tidlig fase finansierte og væpnet UCK. Han viser dertil til et anonymt e-brev fra en angivelig UCK-soldat postet fra en ikke ettersporbar nettadresse, til Bob Djurdjevic som står bak nettstedet Truth in Media. At det er et anonymt brev han siterer fra, tier han derimot om. For å få rede på denne ikke helt uvesentlige tilleggsopplysningen må man søke seg fram til en melding fra Truth in Media fra 2. april 1999 (http://www.truthinmedia.org/Kosovo/day10up2.html). Ironisk nok uttrykker også professorens oppgitte kilde, Truth in Media, at informasjonen i brevet må tas “med en stor klype salt” (ordrett sitert). Med litt videre “surfing” fant jeg også ut at Bob Djurdjevic (forøvrig i likhet med Liberty Lobby) ønsker seg en virkelig patriot som Pat Buchanan som USAs neste president, og at han også gjerne ser at det serbiske ultranasjonalistiske partiet til Vojislav Seselj overtar styringa i rest-Jugoslavia. Truth in Media kan også “avsløre” — og her dukker John Whitley igjen opp som kilde — at Kosovo-krigen var “carefully planned and set into motion at the Bilderbergers' secret meeting near Toronto in late May 1996.” En forbausende stor del av den internasjonale anti-krigsbevegelsen (en til tider svært misvisende betegnelse) har klart kunststykke å bli enda mindre troverdige enn NATOs pressetalsmann Jamie Shea, gjennom blant annet å ukritisk videreformidle all verdens “avsløringer” som daglig spys ut over nettet. Som ukebladenes horoskoper kan enkelte av “avsløringene” vise seg å ha visse referansepunkter til virkelighetens verden, men det har de som bringer dem til torgs ofte ikke noe som helst grunnlag for å vite noe om. Det meste av denne alternative desinformasjon om Balkan — ofte langt mer åpenbart løgnaktig enn eksemplene nevnt overfor — kan uten større besvær spores tilbake til grupperinger på det ytterste høyre, til kristenfundamentalister som ser Milosovic som leder av et middelalderens korstog mot islam, samt til serbiske ultra-nasjonalistiske grupperinger og regimet i Beograd. Når dette er sagt, kunne det f.eks. være nyttig å vite hvilke kilder Jan Hårstad bygger sin teori om at UCK nærmest er et produkt av det tyske etterretningsvesenet på (Michel Chossudovsky er det jo av flere grunner ikke noen grunn til å feste tillit til). Personlig tillegger jeg dog ikke spørsmålet allverdens betydning. En politisk kritikk av UCK og lignende organisasjoner, som f.eks. PKK, er ikke avhengig av å få slike teorier bekreftet eller avkreftet. Uansett må UCK primært forstås utfra den samfunnsmessige sammenheng det springer ut av, som det ektefødte barn av Milsovic-regimets allmenne undertrykkelse av kosovoalbanere det er. Pålitelig informasjon — så langt som det er mulig å skaffe slikt til veie — bør være grunnlaget for enhver analyse. Om Arnjlot Ask sitter inne med mer troverdig informasjon enn den han hittil har brakt fram i lyset om at USA og andre vestmakter intrigerer for å innlemme Vojvodina i Ungarn, så får han legge fram denne. Forøvrig står det enhver fritt å spekulere og framsette teorier. Spar oss derimot for å framstille knapt underbygde påstander som “avsløringer.”

Nettsted mot stat, kapital og lønnsarbeid