TARIFFOPPGJØRET 2010: NYE ANGREP PÅ ARBEIDSTIDA?

Det store kjøret ang. arbeidstida kom ca 1992 og da ville NHO, Regjeringa og LO ledelsen oppløse normalarbeidsdagen mot at det ble fleksible pensjonsordninger. Taktikken ble avslørt den gangen av klubber og fagforbund, og NSF (syndikalistene) ga ut både hefter og blader som ble sendt gratis til klubber og fagforeninger.

Siden den gang er det skjedd mye, men det er fortsatt tariffavtaler som begrenser den verste fleksibiliseringa. Arbeidsmiljøloven er som en ost som man kan uthule og forhandle seg vekk fra når det gjelder arbeidstid osv. Den operer jo heller ikke med normalarbeidsdag, men forteller isteden om hva som er nattarbeid etc.

NSF har økt fokuset på dette igjen og det er en mulighet at det kommer en kopling mellom IA avtalen, sykefravær og tariffoppgjøret. Arbeidstidsavtalen for lærere er også gått ut og jeg vet at det er press på arbeidstida og lærenes "ferier". Høstferie. juleferie, vinterferie og påskeferie og en uke i juni og to i august er avspaseringer da lærerne har undervisningstid pluss for og etter arbeidstid. Fjernes avspaseringene har ikke lærerne bedre vilkår enn andre. En reell ferieuke ble faktisk byttet med penger for noen år siden.

Scenario om "bytteforhold": "Sykefraværet må ned. De ansatte må få fleksible arbeidsordninger tilpasset "dem" for at de skal yte mer og ikke bli sykemeldte, men da må bedriftene få driftsfleksibilitet. Hvis ikke dette kommer igjennom, må regjeringa se på full lønn ved sykemelding kan opprettholdes!"

Dette er en tenkt situasjon, så det skulle være interessant å snakke med folk rundt om kring om hva som skjer. Hvis dere søker i Google, kan dere imens lese rapporten ”Inkluderende arbeidstidFleksibel arbeidstid i et IAperspektiv” (2005) som ble utgitt av en prosjektgruppe nedsatt av Rikstrygdeverket.

STØTT ANARKOSYNDIKALISMEN I NORGE!

NSF-IAA følger opp de anarkosyndikalistiske tradisjonene i Norge fra NSF ble stiftet i 1917, og internasjonalt med medlemskapet i IAA. Vi har vært medlem av den Internasjonale ArbeiderAssosiasjonen siden 1922.

Det er ingen tvil om at anarkosyndikalismen trengs, og vi håper at det blir klarere for stadig flere at det er staten og kapitalen som dikterer vilkårene. Vi lever i et økonomisk diktatur som har en ”demokratisk” fasade. Den Rød/Grønn regjeringa fungerer som en narkose for at folk ikke skal sloss sjøl og ta sakene direkte mot de det gjelder. Se bare på svindelen ang. pensjonene i privat sektor som er blitt gjennomført med LO`s velsignelse. Eksemplene er mange, og vi har ikke annen styrke enn den vi selv viser ved vårt samhold og solidaritet!

Vi mottar ikke, og vil heller ikke motta statsstøtte. Men sjøl om vi skal avskaffe pengesystemet, er det dessverre en konstant mangel på penger for publikasjoner og aktivitet.. Hvis du/dere har mulig til å gi en ”skjerv” så er adressen/kontoen: Oslo LS av NSF , postboks 1977, Vika0121 Oslo Konto: 0532 111 3240.

HVA SLAGS FAGBEVEGELSE TRENGER VI?

Fagbevegelsen i Norge er handlingslammet. Den er blitt en serviceinstitusjon som (for)sikrer alt bortsett fra lønnsog arbeidsvilkår og pensjoner. Det sier seg sjøl at et helt sentralt spørsmål blir: Hva slags fagbevegelse trenger vi?

Bare vi fagorganiserte vet hvor skoen trykker. Like lite som vi skal overlate til andre å forvalte kontingenten, skal vi heller ikke overlate det faglige arbeidet til tillitsvalgte eller funksjonærer. De tillitsvalgte skal føre videre de sakene som medlemmene har pålagt dem ikke først og fremst være hobbyadvokater som forteller medlemmene hva de har lov til. Lover og tidsbindene avtaler med fredsplikt hemmer oss i kampen for anstendige vilkår. Å sette seg inn i lovog avtaleverket er nødvendig, men det er ennå viktigere å finne ut hvordan vi selv kan utøve makt på arbeidsplassene og i fritida.

Viktigere enn å se på hva som er lov, er å se på hva som er rett. Arbeidskjøperne har en rekke lovlige muligheter til å sabotere lønnsog arbeidsvilkår som er inngått. De kan omgjøre stillinger, de kan sette opp prisene, forringe kvaliteten på det vi kjøper, permittere eller si opp arbeidere. Staten kan devaluere, sette opp skattene og drive en økonomisk politikk som driver arbeidskamerater ut i arbeidsløshet, og som gjør det vanskelig for oss å leve.

På samme måte må vi være oss bevisst det arbeidet vi utfører. Skal vi produsere våpen, drivstoff og teknologi som brukes mot fagforeningskamerater i andre land? Skal vi arbeide overtid når det er arbeidsløshet? Skal vi arbeide stadig mer for mindre betaling? Blir varekvaliteten dårligere ved innføring av prestasjonslønnssystemet?

Og vi må være bevisst den rollen vi har som konsumenter av varer og tjenester slik at faglige organisasjoner eller enkeltpersoner ikke bruker restauranter, hoteller o.l. hvor langt dårligere betalte arbeidskamerater slåss for faste ansettelser og elementære faglige rettigheter!

Og en slik fagbevegelse trenger vi ikke, dvs hunden (fagbevegelse) mot kapitalisten: