Nyheter :: Organisering
Zapatistene lanserer ny strategi
av Gunnar Mathisen	01 des 2005
Etter at det i mange år har vært stille rundt zapatistene, offentliggjorde de i sommer "Den sjette deklarasjonen fra Lacandon-jungelen" der de annonserte en ny politisk strategi og lanserte hva de kalte "Den andre kampanjen" (la Otra Campaña). Denne kampanjen har som mål å danne en bred bevegelse som skal bygge et nasjonalt program for anti-kapitalistisk kamp og arbeide for en ny og mer rettferdig meksikansk grunnlov. Samtidig kalte zapatistene inn til en rekke møter med forskjellige deler av venstresida i Mexico. På rekke og rad møttes representanter for EZLN (Zapatisthæren for nasjonal frigjøring) med politiske grupper på venstresida, indianer-organisasjoner, sosiale bevegelser, NGOer og individer. Til slutt ble det gjennomført et plenumsmøte med representanter for alle de forskjellige gruppene. I slutten av november kunne zapatistenes talsmann Subcommandante Marcos annonsere at 64 politiske organisasjoner, 120 indianerorganisasjoner, 203 sosiale organisasjoner, 498 NGOer og 2020 individer hittil har sluttet seg til Den andre kampanjen. I tillegg til denne nasjonale kampanjen, kommer det også til å bli avholdt et nytt encuentro, "et interkontinentalt treff for menneskeheten og mot nyliberalisme", foreløpig planlagt til juli 2006.
Zapatistenes talsmann Subcommandante Marcos
Late parasitter I pressen har det vakt størst oppsikt at Marcos og zapatistene har gått hardt ut mot det sosialdemokratiske partiet PRD, hvis leder, López Obrador, er ansett som favoritt til å vinne presidentvalget i Mexico til neste år. Dette har naturlig nok også ført til mange negative reaksjoner fra folk på venstresida som støtter PRD. I Den sjette deklarasjonen blir de meksikanske politikerne karakterisert som henholdsvis "uten noen som helst verdighet", "svin som bare tenker på å tjene penger" og "late parasitter". Zapatistene har forklart at til å begynne med trodde de at PRD var annerledes enn de andre partiene, men at de nå har innsett at de er like ille. Særlig ille har forholdet til PRD vært lokalt i Chiapas, der bevæpna grupper tilknytta PRD flere ganger har gått til angrep på zapatister. Mange zapatister har blitt alvorlig såra under disse angrepene, og flere skal også ha blitt kidnappa og mishandla. "Señor Subcomandante Marcos, hva har De å si til Andrés Manuel López Obrador og PRD?," spør Marcos retorisk seg sjøl, og svarer: "Det langfingeren min sier." Navnet Den andre kampanjen henspiller på at den skal være et alternativ til valgkampen og de politiske partienes kampanjer til neste år. Marcos har imidlertid presisert at zapatistene ikke kommer til å arbeide for en boikott av valget, og at Den andre kampanjen har andre og mer langsiktige mål og kommer til å vare i flere år framover. Det neste som skal skje er at representanter for zapatistene kommer til å legge ut på en turne rundt om i Mexico fra januar til juni 2006, og en ny turne er planlagt for september 2006 til mars 2007. Samtidig er det meningen at regionale delegasjoner kommer det å bli oppretta rundt om i landet, som vil holde kontakten med lokale kamper i sitt område. De gode styrene At zapatistene ikke har vært i medias søkelys i noen år, betyr sjølsagt ikke at de ikke har vært aktive. Derimot har mye av aktiviteten vært retta mot indre organisering. Fram til 2001 gikk mye av det utadrettede arbeidet deres ut på å forsøke å presse den mexicanske regjeringa til å godkjenne fredsavtalen som hadde blitt forhandlet fram i San Andres i 1995. Denne kampanjen kulminerte med den store marsjen til Mexico City i 2001. I april 2001 ble det imidlertid klart at alle partiene i nasjonalforsamlingen, inkludert PRD, gikk inn for å vedta en utvannet lov om urbefolkningas rettigheter som brøt med San Andres-avtalen og som innebar få reelle forbedringer for indianersamfunnene. Etter dette bestemte zapatistene seg for å vende ryggen til politikerne, og heller sette i gang med å bygge opp samfunnene sine på egne premisser, uten statlig innblanding. Møteplassene som hadde blitt bygd for å avholde najonale og internasjonale sammenkomster ble nå omgjort til sentre for zapatistenes "råd for godt styre" (juntas de buen gobierno), som er navnet på deres nye koordinerende organer. Zapatistenes territorium består av over 1000 små landsbyer, som er inndelt i 32 autonome kommuner. Rådene for godt styre ble oppretta i 2003 for å koordinere samarbeidet mellom de forskjellige kommunene og mellom zapatistsamfunnene og omverdenen. Rådene skulle ta over alle de sivile oppgavene som EZLN hittil hadde utført, i tråd med prinsippet om at det er sivilsamfunnet som skal styre hæren og ikke omvendt. Rådenes arbeid blir utført av delegater fra de kommunale rådene som blir rotert på hurtig basis. En delegat er kun aktiv i en uke eller to før oppgavene blir videreført til en annen. Når alle medlemmene i et kommunalt råd har tjenestegjort på denne måten, blir også de kommunale rådene skiftet ut med nye folk. Denne ordningen har to hovedformål: for det første får alle medlemmene i zapatistsamfunnene trening i lederskapsroller, og det blir ingen forskjell på styrende og styrte, og for det andre umuliggjør en slik ordning korrupsjon og bestikkelser, siden du ikke før hadde klart å bestikke et råd, før rådet ville bli skiftet ut med nye medlemmer. FZLN Som en del av Den andre kampanjen, har EZLNs "søsterorganisasjon" FZLN (Zapatistfronten for nasjonal frigjøring) nå offisielt blitt oppløst. Organisasjonen skal imidlertid gjenoppstå, men denne gangen under direkte kontroll av zapatistene. FZLN ble oppretta i 1996 på oppfordring fra zapatistene, og var ment å fungere som zapatistenes "politiske fløy". Zapatistene håpet på denne tiden at fredsavtalen med myndighetene ville bli gjennomført, og at de fra nå av kunne engagere seg i mer vidtgående politisk arbeid. Istedenfor måtte den militære beredskapen opprettholdes, da zapatistsamfunnene sto overfor en lavintensiv krigføring fra det både mexikanske militæret og fra private paramilitære grupper i ledtog med store landeiere hvis jord hadde blitt ekspropriert av zapatistene. I denne situasjonen hadde ikke zapatistene overskudd til å delta i FZLN, og organisasjonen ble overlatt til forskjellige sympatisør-grupper rundt om i Mexico. FZLN gjorde til dels mye godt arbeid i å fremme zapatistenes sak, men arbeidet ble dessverre også skjemmet av fraksjonsstridigheter og av at enkelte smågrupper på venstresida forsøkte å utnytte organisasjonen til egne formål. Når organisasjonen nå skal gjenoppstå, er det meningen at den skal fungere etter sitt opprinnelige formål, som en "en ny politisk zapatist-organisasjon, sivil og fredelig, anti-kapitalistisk og på venstresida". Politisk program Siden zapatistene sto fram for snart 12 år siden, har bevegelsen vært en stor inspirasjonskilde for både anarkister og autonome marxister og for den framvoksende "anti-globaliseringsbevegelsen". Zapatistene har på mange måter vært en motsats til den gamle stats-sosialistiske venstresida: Mens venstrepartiene ensidig har retta sin aktivitet mot å erobre statsmakta, har zapatistene erklært at de ønsker "å forandre verden uten å ta makta". Mens tidligere gerilljagrupper og venstrepartier har sett det som sin oppgave å "lede massene", mener zapatistene tvert imot at den politisk-militære organisasjonen må være underordna det sivile samfunnet. Når zapatistsamfunnene dessuten har blitt organisert etter eksemplariske direkte-demokratiske prinsipper, er det lett å forstå begeistringen rundt dem i frihetlige kretser. Zapatistenes erklærte politiske målsetninger har derimot hittil vært heller vage - de kar krevd "demokrati og rettferdighet". Nå ser det ut til at også deres politiske program har blitt radikalisert. I dag har zapatistene erklært seg som eksplisitt anti-kapitalistiske mens en tidligere bare kritiserte "nyliberalismen", og de vil idag bygge en koalisjon med den ikke-parlamentariske venstresida i Mexico, mens de tidligere henvendte seg til "det sivile samfunnet" i sin helhet. Fra et frihetlig synspunkt er det fremdeles enkelte ting å være kritiske til i zapatistenes politiske program, f.eks når det gjelder forholdet til nasjonalisme og anti-imperialisme. Meksikanske anarkister som har deltatt i de forberedende møtene til Den andre kampanjen har også kritisert zapatistene for å kreve en ny grunnlov, og peker på at den nåværende grunnloven på papiret allerede gir innbyggerne i Mexico en lang rekke rettigheter, uten at dette har fått noen betydning i praksis. Hovedinntrykket er likevel at zapatistene i år har tatt et viktig skritt i riktig retning. Zapatistenes to tidligere encuentros, i 1996 og 1997, la mye av grunnlaget for det som idag er kjent som anti-globaliseringsbevegelsen. Når det nå kalles inn til et nytt encuentro, er det lov å håpe at dette kan blåse nytt liv i en bevegelse som de siste årene på mange måter har stagnert i på den ene side et "anarkistisk reisende sirkus" som drar fra den ene toppmøte-protesten til den andre, og på den annen side reformister som ATTAC som snakker om en annen verden, men som ikke har annet enn foreldede sosialdemokratiske løsninger å by på. Nye offisielle websider for EZLN: http://enlacezapatista.ezln.org.mx (for Den andre kampanjen) http://zeztainternazional.ezln.org.mx (for forberedelsene til det internasjonale treffet) Zapatist-dokumenter på engelsk: http://zaptranslations.blogspot.com

Nettsted mot stat, kapital og lønnsarbeid